To søstre og en bror fikk en hytte ved sjøen av sine foreldre for mange år siden. Faren til søsknene satte opp en detaljert avtale om hvilke regler som skulle gjelder for tre sameierne. De siste 20-30 årene var det for det meste bare broren og hans familie som benyttet seg av hytta, og det var han som i hovedsak tok seg av alt vedlikehold/forbedringer og betalte alle utgifter. Broren ba aldri søsteren om å betale noe eller hjelpe til. Da den ene søsteren en sommer ønsket å benytte hytta et par uker med sin familie ble hun nektet adgang fordi broren mente at han nå eide hytta alene fordi hun nesten ikke hadde brukt hytta og heller ikke bidratt noe der. Det rettslige grunnlaget som ble anført fra broren var at søsteren hadde mistet sin eiendomsrett til hyttebygningen på grunn av passivitet eventuelt hevd. Subsidiært anførte broren at han hadde ervervet en større eierandel i hytta enn søsteren på grunn av alt arbeidet han hadde gjort og de utgifter han hadde hatt.
I tingretten tapte broren på alle punkter, og han ble også dømt til å betale erstatning til søsteren fordi han hadde nektet henne å bruke hytta de tre siste årene. Broren måtte også betale fulle sakskostnader til søsteren. Søsteren ble bistått av advokat Helene Elness