Tingretten dømte han. I lagmansretten ville fire dømme han og tre frifinne han, så da ble han frifunnet. Likevel ville fem at han skulle betale erstatning og to ville det ikke, så da ble det til at han måtte betale erstatning. Forvirret. Ja slik er jussen.
Det var i Borgarting lagmannsrett dette scenarioet utspant seg. I dom av 11.10.19 var ble det vanskelig for dommerne å bli enige.
Advokat Per Zimmer representerte et voldsoffer. Han var uprovosert blitt slått og sparket gjentatte ganger på et utested i Oslo. Han pekte ut den han mente stod for gjerningen og denne personen ble også domfelt for volden i tingretten. Domfelte måtte også betale 70 000 kr i erstatning til fornærmede. I lagmannsretten ble det tvil om hva som faktisk hadde skjedd og hvem som stod for volden. Av lagmannsrettens syv dommere, ville fire domfelle tiltalte, mens tre ville frifinne. Etter reglene ble derfor tiltalte frifunnet da et kvalifisert mindretall ikke kunne utelukke at det var en annen gjerningsmann. Når det gjaldt spørsmålet om tiltalte skulle betale erstatning til fornærmede, er imidlertid beviskravet annerledes. Det er da nok at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har utøvet volden. Fem av dommerne mente dette, mens to var uenige. Da endte det med at tiltalte måtte betale erstatning.
