Advokat Katharina Vig Lunde har sammen med advokat Anna Lutina skrevet artikkel om hvordan barnevernssaker håndteres videre i Norge etter at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg har konstatert at grunnleggende menneskerettigheter (EMK) er brutt under den forutgående rettslige behandlingen i Norge. De norske rettsavgjørelsene blir i utgangspunktet stående slik de er, og utgjør dermed fortsatt en del av norsk rettspraksis, selv om de beviselig er i strid med menneskerettighetene. I artikkelen foreslås det forbedringer og lovendringer, som også adresseres Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet høsten 2023.
Det blir tatt opp at vilkåret i tvisteloven § 31-5 (3) ikke bør være et kriterium etter at Norge er domfelt i EMD for brudd på EMK. Det å påse at norsk rettspraksis er i tråd med menneskerettighetene, bør være en selvfølge i rettsstaten Norge, jf. Grunnloven 92 og menneskerettsloven. Disse sakene bør automatisk gjenåpnes umiddelbart etter EMDs avgjørelse, og behandles raskt og korrekt, uavhengig av sakens utfall for øvrig.
Norge har i henhold til EMK plikt til å «reparere», ved konvensjonsbrudd. De to sakene til advokatenes klienter har riktignok bidratt til ny norsk barnevernlov som trådte i kraft fra 1.januar 2023, og de har bidratt til en viss kursendring i barnevernssaker som er tydeliggjort av Høyesterett – men dette har kun betydning for andre familier i andre fremtidige saker. For familiene som vant i EMD for noen år siden, reparerer ikke bestemmelsene i ny barnevernlov noe som helst. Tvert imot har terskelen for å få et barn tilbakeført blitt enda vanskeligere, i sak er der det har gått tid, og prosessen for EMD tar nødvendigvis noen år.
