Fagartikler / Aktuelt

AVSKILTING AV RUSSEBUSS – POLITIETS TVILSOMME PRAKSIS

Kan politiet beslaglegge skiltene på russebusser for å hindre og forebygge ordensforstyrrelser? Etter mitt skjønn, nei. En slik beslutning vil som utgangspunkt være ulovlig og vil kreve grundig dokumentasjon på at samtlige russ på bussen utgjør et ordensproblem. Det kan virke som politiets tiltak mot russen i år har hatt et for stort fokus på det kollektive ansvaret politiet mener enhver russ på bussene har for ordensforstyrrelser. At det er enkelt og bekvemmelig å skjære alle russ over en kam, er likevel ikke rettslig holdbart i denne sammenheng.

Politiet begrunner sin praksis i politilovens § 7, den såkalte generalfullmakten som sier at politiet kan gripe inn med tiltak for å stoppe eller forebygge ordensforstyrrelser. At politiet både kan og bør gripe inn overfor russ er derfor utvilsomt, men bare hvis vilkårene for dette er til stede. Politiloven gir politiet vide fullmakter i sin ordenshåndheving på offentlig sted. Tiltaket politiet velger må imidlertid stå i sammenheng med det politiet ønsker å forebygge og skal uansett ikke komme i konflikt med de generelle forholdsmessighetsbetraktinger som gjelder både i forvaltningsretten og i strafferetten.

Politiet har plikt til å rette evt. tiltak mot den eller de som står bak ordensforstyrrelsen. Politiets praksis med å avskilte russebusser bærer imidlertid preg av kollektiv avstraffelse og rammer også uskyldige, som russ som ikke tar del i ordensforstyrrelsen eller som ikke en gang er til stede. Politiet har målrettet sitt tiltak for bredt og individualiserer ikke hvem som evt. har stått for de påståtte ordensforstyrrelsene noe politiet har plikt til. Politiet er dessuten pliktig til å benytte seg av det minst inngripende tiltaket for å oppnå formålet, jf. politilovens § 6.

Selv om russebussene som sådan og medlemmene på disse, utgjør et ordensproblem, kan det ikke legges til grunn at alle medlemmene på russebussene er årsaken til ordensforstyrrelsene. En slik kollektiv identifisering er unik og man finner ikke lignende praksis i noen andre straffesaker. Selv ikke hvor man står overfor organiserte kriminelle gjenger finner man tiltak som rammer en så vid krets av personer på en slik belastende måte. Dette er derfor en praksis det bør advares mot og som bryter med grunnleggende strafferettslige prinsipper herunder krav til identifikasjon, årsakssammenheng og skyld.

Den sentrale bestemmelsen for om avskilting kan benyttes står i politilovens § 6 og består av tre elementer: Inngrepet må være nødvendig, forholdsmessig og saklig. Alle kriteriene må dessuten være oppfylt samtidig for å kunne begrunne tiltaket. Skal inngrepet vare over tid, f. eks mer enn tre-fire dager, vil det fort komme i strid med retten til personlige frihet, slik den er definert i menneskerettighetene. Dette alene begrunner en forsiktighet med et inngrep som avskilting over flere dager og uker.

Først og fremst er inngrep etter politiloven såkalte akuttiltak som ikke er ment å vare over tid. Derfor er det som utgangspunkt heller ikke noe krav til begrunnelse for vedtaket som heller ikke kan påklages. En beslutning om å avskilte en russebuss over flere dager må derfor saksbehandles etter vanlige forvaltningsrettslige prinsipper. Bare da vil man i realiteten kunne foreta en forsvarlig legalitetskontroll av vedtaket og evt. angripe dette rettslig. Politiet kan altså ikke beslutte avskilting av en russebuss over flere dager pga. ordensforstyrrelser uten å gå veien om et begrunnet enkeltvedtak.

For å kunne avskilte en russebuss må beslaget av skiltene dessuten være nødvendig. Det må ikke være noen vei utenom. Hva som evt. fremstår som mest bekvemt resursmessig for politiet er ikke relevant. Dersom handlingen man ønsker å unngå er meget alvorlig vil man kunne akseptere et mer tyngende inngrep, men ikke ved motsatte tilfelle. Ordensforstyrrelser fra russ kan oppleves som plagsomt, men de er relativt sett kortvarige og sjelden alvorlige i strafferettslig forstand.

Nødvendighetskravets kjerne er at politiet til enhver tid må velge det minst inngripende tiltaket som vil ivareta formålet. Dette følger direkte av loven. Tiltaket må dessuten rette seg mot ordensproblemet. Å si at det er russebussen som sådan som utgjør problemet er å gå for langt da det er enkeltpersoner om bord som står for handlingene. Hver enkelt russ har et individuelt ansvar for sine handlinger. Politiets tiltak må derfor individualiseres i størst mulig grad. I politiets «verktøykasse» finnes det et utall mindre inngripende tiltak, som også kan være mer effektive men mindre belastende. Disse må prøves, selv om det vil innebære større ressursbruk fra politiets side. Allerede i politiloven § 7 kan politiet hente eksempler, men disse er ikke uttømmende.

Artikkelforfatter: Advokat Per J. Zimmer

Riktig advokat & team til saken din

Våre advokater er alltid klare til å beskytte deg. Kontakt Anna Nielsen – så vil hun finne den beste advokaten eller teamet til deg.

Haster det? Ring vår vakttelefon på
+47 23 10 01 90.

Les mer om området: Aktuelt